Den olympiske komités omdømme og tillit har falt – det finske innebandyforbundet er fortsatt det mest anerkjente idrettsforbundet
T-Media implementerer idrettsorganisasjoner og -forbund Reputation&Trust I 2024-studien oppnådde Paralympisk komité og Innebandyforbundet et godt omdømme. Gymnastikkforbundet hadde den største økningen i omdømme. Ishockeyforbundets omdømme fortsetter å synke.
Studien undersøkte omdømmet til totalt åtte idrettsorganisasjoner blant allmennheten. Datainnsamlingen til studien ble gjennomført i august–september 2024, og totalt 3342 finner svarte på undersøkelsen. De tre mest anerkjente organisasjonene i studien er Paralympiske komité med en omdømmescore på 3,67, det finske innebandyforbundet (3,52) og det finske gymnastikkforbundet (3,46).
Reputation&Trust I forskningsmodellen beregnes en omdømmescore for hver organisasjon på en skala fra 1–5.
«De åtte organisasjonene vi studerte har mottatt totalt omtrent 19 millioner euro i statlig generell støtte i år, som vil bli finansiert med skattemidler fra statsbudsjettet fra begynnelsen av 2024. Derfor er det berettiget å spørre innbyggerne om deres bilde av idrettsorganisasjoner og nivået av tillit de føler til dem», sier Nina Laakso , seniorekspert hos T-Media som var ansvarlig for studien.
Den mest anerkjente idrettsorganisasjonen er, som året før, Paralympiske komité, hvis omdømme økte med 0,10 enheter fra året før. Det finske senteret for idrettsetikk SUEK har fortsatt et moderat omdømme: det var ingen endring fra i fjor.
«Paralympisk komités gode omdømme gjenspeiler det solide arbeidet forbundet gjør for å fremme statusen og verdsettelsen av parasport. Positive utøverhistorier og suksess i Paralympics øker også interessen for og verdsettelsen av komiteen», jubler Laakso.
Olympiske komités omdømme er på et lavt nivå – «et svakt omdømme kan utløse en problematisk spiral»
Den olympiske komité hadde den største nedgangen i omdømme fra året før. De største nedgangene skjedde innen den olympiske komitéens produkter og tjenester samt forvaltningsområder.
Nina Laakso nevner Paris-OL, der Finland for første gang ble stående uten medalje i sommerlekene, samt hendelsene og de omfattende diskusjonene som fulgte OL, som faktorer som sannsynligvis har påvirket nedgangen i omdømme.
«Resultatene viser at den olympiske komité og dens ledelse, sett fra innbyggernes øyne, ikke har lykkes med alle sine strategiske oppgaver. Den olympiske komité får ikke legitimitet fra innbyggerne for sine nåværende aktiviteter. I fjorårets studie hadde den olympiske komité til og med en oppgang på ulike områder av omdømme. Sammenlignet med det kan nedgangen i omdømme anses som svært betydelig i det store bildet», anslår Laakso.
«Et fall i omdømmet kan skape en problematisk spiral. Andelen offentlig finansiering reduseres, så behovet for privat finansiering øker naturlig nok. Imidlertid unngår bedrifter ofte kommersielt samarbeid med en organisasjon med dårlig omdømme for å unngå mulige direkte eller indirekte omdømmerisikoer. Samarbeid med en organisasjon med dårlig omdømme gir heller ikke de imagefordelene som forventes av et slikt samarbeid», fortsetter Laakso.
«Dette er også tydelig synlig i interessentstøtten som ble undersøkt. Både tillit og interesse for å søke jobber i den olympiske komiteen har sunket tydelig. Det lave tillitsnivået og det svært lave nivået av krisefølsomhet indikerer at organisasjonens partnere er motvillige i krisesituasjoner.»
Innebandyforbundet er det mest anerkjente av idrettsforbundene – Ishockeyforbundets omdømme fortsetter å synke.
Innebandyforbundet er det mest anerkjente idrettsforbundet i studien, som året før . Det nest mest anerkjente av forbundene, Gymnastikkforbundet, er den som har steget mest i hele studien.
«Turnforbundet er en hyggelig overraskelse i vår studie. I tillegg til økningen i administrasjonsvurderingen, økte også vurderingene av forbundets produkter og tjenester og ansvarsområdene betydelig fra i fjor. Økningen i omdømme kan allerede skyldes innflytelsen fra den nye styrelederen i Turnforbundet. Idretten har heller ikke hatt noen uetiske hendelser som har påvirket omdømmet negativt i løpet av året, slik som hendelser knyttet til trenerarbeid eller sunn livsstil hos unge mennesker som har kommet frem i tidligere år», sier Laakso.
Den største nedgangen blant idrettsforbund er det finske ishockeyforbundet, hvis omdømme har fortsatt å synke blant innbyggerne, slik det gjorde i fjor.
«Den største nedgangen i Ishockeyforbundets omdømme har skjedd i arbeidsplassens image. Arbeidsplassens image har den høyeste korrelasjonen med innbyggernes støtte til Ishockeyforbundet. Dette viser den sterke betydningen forbundet har som arbeidsgiver som en faktor som påvirker innbyggernes atferd», sier Laakso.
Fotballforbundets og Idrettsforbundets omdømme falt også sammenlignet med året før.
«I løpet av sin periode har Idrettsforbundets styreleder, Riikka Pakarinen, tatt på seg en rolle som reagerer raskt på sosiale spørsmål innen blant annet idrett. Idrettsforbundets omdømme ser imidlertid ikke ut til å reagere positivt på styrelederens tilstedeværelse. Pakarinen har klart å aktivt ta over den plassen som tilhører lederne av serviceorganisasjoner på flere temaer.»
Slik forsker vi
T-Medias idrettsorganisasjoner og forbund Reputation&Trust Studien fra 2024 undersøkte omdømmet til finske organisasjoner blant allmennheten. Studien undersøkte tre finske idrettsorganisasjoner: Den finske olympiske komité , Den finske paralympiske komité og det finske idrettsetikksenteret SUEK . Av idrettsforbundene ble de fem idrettsforbundene som mottok mest generelle tilskudd i 2024 valgt ut til forskningsrunden: Det finske ishockeyforbundet , Det finske fotballforbundet , Det finske innebandyforbundet , Det finske idrettsforbundet og Det finske gymnastikkforbundet .
Idrettsorganisasjonenes omdømme ble målt Reputation&Trust -forskningsmodell, der omdømme vurderes ved hjelp av åtte komponenter: administrasjon, økonomi, lederskap, innovasjon, samhandling, produkter og tjenester, arbeidsplass og ansvar.
Datainnsamlingen til studien ble utført ved hjelp av et elektronisk spørreskjema fra 30. august til 18. september 2024. Totalt 3342 finner deltok i studien. Analysene av idrettsorganisasjoner er basert på mer enn 1600 validerte organisasjonsvurderinger.
Målgruppen for studien var finner i alderen 15–65 år over hele landet (unntatt Åland). Utvalget ble vektet for å være representativt for befolkningen etter kjønn, alder og bostedsområde. Den statistiske feilmarginen for hele datagrunnlaget er maksimalt omtrent 1,70 prosentpoeng i begge retninger.
Forskningsmodellen Reputation&Trust vurderer en organisasjons omdømme ved hjelp av åtte komponenter: administrasjon, økonomi, lederskap, innovasjon, samhandling, produkter og tjenester, arbeidsplass og ansvar . Omdømmepoengsummen en organisasjon får er gjennomsnittet av disse komponentene.
